Påska nærmer seg med stille uke og røde dager. I den forbindelse er det mange arbeidsgivere som er usikre på om de må betale lønn for rød-dagene, og de ansatte lurer på hva de har rett på å få.

Publisert med tillatelse fra Sticos. Forfatter: Marianne Lund, rådgiver i Sticos

Fri med eller uten lønn

Vi i Sticos får alltid mange henvendelser til vår fagsupport når det nærmer seg friperioder, som for eksempel jul og påske. Og det er ingen tvil om at det råder usikkerhet om hvilke regler som gjelder for lønn på helligdager, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. For arbeidsgiver er det særlig viktig å kjenne regelverket, slik at en kan ta stilling til hvilke retningslinjer som gjelder i egen virksomhet.

Spørsmålet om arbeidstaker har rett til lønn på helligdager er ikke lovregulert. Loven regulerer bare hvilke dager som skal være arbeidsfrie, men sier ingen ting om lønn.

Etter arbeidsmiljøloven skal søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager i utgangspunktet være arbeidsfrie dager. Arbeidsfrie dager i påska, foruten søndagene, er skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag. Påskeaften er ikke en helligdag, men er likevel spesiell sett i forhold til vanlige lørdager ved at det skal være arbeidsfri fra kl. 15, i stedet for kl. 18 slik det som hovedregel er på vanlige lørdager eller andre dager før søndag eller helgedag.

På onsdag før skjærtorsdag skal det dermed være arbeidsfri fra kl. 18, mens mandag og tirsdag i påskeuka regnes som ordinære arbeidsdager.

Fri på påskedagene/røde dager

Arbeidstaker har i utgangspunktet ikke rett til lønn på arbeidsfrie helligdager. Betaling for helligdager, helligdagsgodtgjørelse, er som oftest regulert i tariffavtaler eller andre interne avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Har man ikke slike avtaler, har man i utgangspunktet heller ikke krav på betaling.

Arbeidsgiver må dermed selv bestemme om disse dagene skal være med eller uten lønn. Arbeidsgivere som er i forkant med slike avklaringer slipper oftere diskusjoner rundt dette og sikrer at de ansatte opplever likebehandling og forutberegnelighet. Det er også en trygghet for de ansatte at de vet hva de kan forvente seg.

Månedslønn vs. timelønn

Det vil også kunne være forskjell på månedslønte og timelønte ansatte. Månedslønte har lik lønn uansett om det er en måned med mange røde dager eller en måned uten. Dette fordi månedslønna tar utgangspunkt i årslønn delt på 12 måneder og fordeler seg likt på alle månedene i året.

Timelønte derimot får normalt betalt for de timene/dagene de faktisk jobber. Dette kan medføre en forskjell i utbetaling siden timelønte da ikke får betalt for røde dager de ikke er på jobb.

En månedslønt vil i mars få betalt for 21,67 dager (gjennomsnittlig antall arbeidsdager i en måned), mens en timelønt som bare får betalt for faktiske arbeidsdager, vil få lønn for 20 dager.

Det er opp til arbeidsgiver om timelønte også skal få helligdagsgodtgjørelse, dersom de ikke har en tariffestet rett eller det følger av annen avtale.

Arbeid på påskedagene/røde dager

Helligdagene er som tidligere nevnt i utgangspunktet arbeidsfrie dager, og det er nok ikke så mange som vil ta på seg å jobbe på helligdager uten å få litt ekstra betalt for det. Men spørsmålet om hvilken lønn arbeidstaker har krav på dersom de må arbeid på helligdager er heller ikke regulert i lovverket. Hvilken lønn arbeidstaker har krav på må derfor være regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale.

Summary
Rett til lønn på påskens røde dager?
Article Name
Rett til lønn på påskens røde dager?
Description
Påska nærmer seg med stille uke og røde dager. I den forbindelse er det mange arbeidsgivere som er usikre på om de må betale lønn for rød-dagene, og de ansatte lurer på hva de har rett på å få.
Author
Publisher Name
Sticos